Dagbladet skriver 15.04.09 om nedlegging av passkontor. Pga prisen på de biometriske kioskene (130 000 kroner) kan ikke alle lensmannskontorene utstyres med disse apparatene. Hvorpå lensmann Geir Vidme i Flå setter ord på det usigelige:
" Lensmann Geir Vidme i Flå, et lensmannskontor som ikke vil få de nye biometriske kioskene, ser på dette som en sniksentralisering av hele lensmannsetaten. - Det er en tragedie. Folk i Flå kommune må nå kjøre fem mil til Gol for å søke om pass, sier han til Nationen."
Ja, det er en vond og slitsom verden vi lever i. Selv må jeg dra 5400 kilometer for å få nytt pass. Til Rio de Janeiro. Men heller til Rio enn til Gol..Av lensmannens uttalelser skulle man tro at søknad om pass var en hverdagslig rutine, på linje med å handle melk og brød. Eller gjær og sukker i Flå. Men om man skal 10 000 mil til Thailand på ferie, og trenger pass, kan de ekstra 5 milene være tunge, ja, selve tungen på vektskålen for heller å holde seg hjemme i ferien. Ikke dra til Gol engang.
Men - de brave borgere av Flå ser nok denne samvittighetsløse raseringen av distriktene som en ny spiker i kista, de siste 60 år har folketallet i Flå sunket fra 1500 til 1000 mennesker.
torsdag 16. april 2009
mandag 6. april 2009
Dalai Lama og andre religiøse diktatorer
Dette er ikke et forsøk på å forsvare eller forklare Kinas anneksjon av Tibet.
Gjennom århundrer var lamaismen, den tibetanske buddhismen, diktatorisk statsreligion i Tibet. Ikke statsreligion slik som statskirken, men snarere statsreligion slik den katolske kirke i sine velmaktsdager i middelalderen. Med hals- og hoderett.
I et diktatur er kontroll av informasjon imperativt, ofte med brutale virkemidler. I et religiøst diktatur faller denne kontrollen lettere, all den tid makthaverne kan true med helvetes død og pine for de som ikke følger den smale vei.
Av samme ubegripelige årsaker som i andre store religioner, er kvinnene annenrangs også i lamaismen, kun menn kan bli munker/prester. Dette godtar kvinnene i et religiøst diktatur. Igjen – død og helvetes pine om de ikke godtar det.
Tibet er et grisgrendt land der man må jobbe hardt for føden. Med opptil 40-50% av den mannlige befolkning i klostre i visse deler av landet, hvilte ansvaret for produksjon av fødemidler på kvinnene. Tungt. Som om de ikke jobbet nok ”i sitt ansikts sved” for å forsørge seg og sin familie, måtte de også forsyne klostrene med mat og annet husgeråd. Munkene skulle be for verdens frelse, ikke kaste bort tiden på de timelige problemer.
Barn ned i bleiealder ble internert i klostre, Dalai Lama blir ”funnet” og utvalgt som barn, og blir hjernevasket av den styrende religiøse eliten om sin predestinerte guddommelighet.
Om et slikt regime hadde eksistert i dag, ville bokstavelig talt hele verden fordømt det. Men – av en eller annen grunn er Dalai Lama verdenspopulær, og kan til og med skryte av en Nobels fredspris. Et anker for frihet. Og – demokrati? Kampen mot Kinas diktatur har gitt den nåværende Dalai Lama en status som forkjemper for demokrati. Historien om alle (de frie, demokratiske) politiske valg i Tibet under Dalai Lamas (og andre lamaers) regime er – samlet mellom to permer – tja...to permer..
Ayatollah Khomeini kjempet i sin tid mot sjahens brutale regime i Iran. Hvorfor ble ikke han like populær? Kan det skyldes noe så banalt som at Dalai Lama er et redskap for Vestens imperialisme, mens Khomeini og hans trosfeller veltet Vestens (les:oljeselskapenes) lydige tjener sjahen av Iran?
For å avspore litt, og det har man heldigvis lov til på sin egen bloggside, Saudi-Arabia er Vestens bestekompis blant de islamske land i området, mens Iran er den inkarnerte ondhet. Ikke bare fordi Iran støtter motstandere av staten Israel, men også pga sin sharialovgivning. Noe Saudi-Arabia også har – i rikeligere monn. Iran har til og med (et skinn av) demokrati, noe som ikke er aktuell politikk i saudenes Arabia.
Nei, fra Dalai Lama og Tibet til Khomeini og Iran og Saudi-Arabia dreier det hele seg om storpolitikk. Gjennom mange hundre år. Og forming av verdensopinion. Ikke at jeg unner tibetanere dette, og heller ikke er det et fnugg av realisme i dette, men som tanke-eksperiment kunne jeg godt tenkt meg Dalai Lama på ”tronen” i Lhasa. Kun for å bivåne hans demokratiske, frihetlige sinnelag. Om Dalai Lama skulle få flertall i et politisk valg i Tibet, må man respektere folkets vilje, om Khomeinis Islam eller Hamas vinner valg, er folket hjernevasket og ute av stand til å skjønne sitt eget beste.
Gjennom århundrer var lamaismen, den tibetanske buddhismen, diktatorisk statsreligion i Tibet. Ikke statsreligion slik som statskirken, men snarere statsreligion slik den katolske kirke i sine velmaktsdager i middelalderen. Med hals- og hoderett.
I et diktatur er kontroll av informasjon imperativt, ofte med brutale virkemidler. I et religiøst diktatur faller denne kontrollen lettere, all den tid makthaverne kan true med helvetes død og pine for de som ikke følger den smale vei.
Av samme ubegripelige årsaker som i andre store religioner, er kvinnene annenrangs også i lamaismen, kun menn kan bli munker/prester. Dette godtar kvinnene i et religiøst diktatur. Igjen – død og helvetes pine om de ikke godtar det.
Tibet er et grisgrendt land der man må jobbe hardt for føden. Med opptil 40-50% av den mannlige befolkning i klostre i visse deler av landet, hvilte ansvaret for produksjon av fødemidler på kvinnene. Tungt. Som om de ikke jobbet nok ”i sitt ansikts sved” for å forsørge seg og sin familie, måtte de også forsyne klostrene med mat og annet husgeråd. Munkene skulle be for verdens frelse, ikke kaste bort tiden på de timelige problemer.
Barn ned i bleiealder ble internert i klostre, Dalai Lama blir ”funnet” og utvalgt som barn, og blir hjernevasket av den styrende religiøse eliten om sin predestinerte guddommelighet.
Om et slikt regime hadde eksistert i dag, ville bokstavelig talt hele verden fordømt det. Men – av en eller annen grunn er Dalai Lama verdenspopulær, og kan til og med skryte av en Nobels fredspris. Et anker for frihet. Og – demokrati? Kampen mot Kinas diktatur har gitt den nåværende Dalai Lama en status som forkjemper for demokrati. Historien om alle (de frie, demokratiske) politiske valg i Tibet under Dalai Lamas (og andre lamaers) regime er – samlet mellom to permer – tja...to permer..
Ayatollah Khomeini kjempet i sin tid mot sjahens brutale regime i Iran. Hvorfor ble ikke han like populær? Kan det skyldes noe så banalt som at Dalai Lama er et redskap for Vestens imperialisme, mens Khomeini og hans trosfeller veltet Vestens (les:oljeselskapenes) lydige tjener sjahen av Iran?
For å avspore litt, og det har man heldigvis lov til på sin egen bloggside, Saudi-Arabia er Vestens bestekompis blant de islamske land i området, mens Iran er den inkarnerte ondhet. Ikke bare fordi Iran støtter motstandere av staten Israel, men også pga sin sharialovgivning. Noe Saudi-Arabia også har – i rikeligere monn. Iran har til og med (et skinn av) demokrati, noe som ikke er aktuell politikk i saudenes Arabia.
Nei, fra Dalai Lama og Tibet til Khomeini og Iran og Saudi-Arabia dreier det hele seg om storpolitikk. Gjennom mange hundre år. Og forming av verdensopinion. Ikke at jeg unner tibetanere dette, og heller ikke er det et fnugg av realisme i dette, men som tanke-eksperiment kunne jeg godt tenkt meg Dalai Lama på ”tronen” i Lhasa. Kun for å bivåne hans demokratiske, frihetlige sinnelag. Om Dalai Lama skulle få flertall i et politisk valg i Tibet, må man respektere folkets vilje, om Khomeinis Islam eller Hamas vinner valg, er folket hjernevasket og ute av stand til å skjønne sitt eget beste.
Abonner på:
Innlegg (Atom)